Finanskrisens jerngrep

Jeg ser på meg selv som en tilskuer til den mye omtalte finanskrisen, selv om jeg også ser på meg selv som voksen og uavhengig. Siden jeg ikke direkte er preget av finanskrisen har jeg nok et annet syn på det enn de fleste. Det er nok mange som vil dra seg i håret og glefse at denne 17 åringen kan ikke uttale seg om noe hun ikke er en del av. Uansett skal jeg våge meg utpå ukjent farvann og komme med lettere kritiske utsagn om den gjennomsnittlige nordmann i denne finansielle krisen. Det er nok ingen tvil om at vi har fått dårligere råd enn før, men har vi dårlig råd? Ja, renten er skyhøy, men det er vel ikke grunn til å erklære seg personlig konkurs riktig ennå? Jeg er redd for at nordmenn nå skal bli enda mer økonomisk selvsentrert etter den verste ”krisen” er over, dessuten vil vi kanskje bli enda mer tvilende til å gi, til fordel for utvikling i andre land. Det er ikke bare utviklingslandene som vi interesserer oss mindre og mindre for. I kjølevann av økonomikrisen har vi det tidligere ”verdensproblemet” miljøkrisen, hvor er den nå? Har plutselig jorda blitt helbredet og co2 utslippene forsvunnet? I realiteten er dette problemet like stort nå som for 1 år siden, men den finansielle krisen kan merkes for hver enkelt, derfor vil vi først og fremst gjøre det komfortabelt for oss selv. Det er ikke like viktig og tenke på at verden kan være en katastrofe om 50 år, heller ikke det at store deler av verden lever i en katastrofe til dags dato.

Jeg handlet på Rimi en dag og ved kassen var den en bøsse hvor inntektene gikk til fattige barn i Afrika, jeg la på noen mynter og fikk en uventet reaksjon fra mannen bak kassen. Han brøt ut i glede og sa at det var flott at noen ga penger til et slikt formål, noe som jeg så ikke var hverdagskost for han, siden bunnen knapt var dekket av femtiøringer. TV-aksjonen for litt siden der pengene gikk til blåkors er jo et eksempel på at folk kan gi, men siden mesteparten av pengene gikk til noe innlands er det tydelig at folk ble litt mer velvillige med lommeboken. Man merker innstramningene hvor enn man går, jeg hører folk klager over bensin priser, høy rente og generelt dårlig råd. Likevel kjøper de samme menneskene biler, klær, take-away mat og lotto kuponger. Har de penger nok eller handler dette rett og slett om idioti og ingen økonomisk gehør? Hvis det er nå slik at folk har blitt ”fattige” så er vi blitt fullstendig tonedøve. Har det ikke vært nok desperate avisoppslag og fortvilelse, at vi nå må rette nesen ut mot resten av verden å se at vi ikke har det så verst burde være en selvfølge. Jeg er i alle fall optimistisk til at renten går ned og at folk får bedre råd igjen, da har vi endelig råd til mat, bensin igjen, og ikke bare klær og BMX sykler til ungene.Noe godt kan jo kanskje komme ut av denne fortvilelsen blant folket, selv om vi har blitt mer knipne med lommeboken kan det godt tenkes at vi har mer behov for å snakke med hverandre, det tror jeg er sunt. Vi er nok ikke alle så selvsentrerte som jeg beskriver her, men jeg tror nok alle har godt av å se på hva de bruker penger på i løpet av måneden. Kanskje vil folk se at de bruker penger på ganske mye unødvendig og kommer fram til samme konklusjon som jeg ser, vi er ikke så fattige som vi sier til naboen.